Baby mystery jacket

En fargeklatt i høstmørket. Jeg har en god del Evilla-garn liggende etter Tallinn-besøket i fjor høst og jeg ble inspirert av Strikkeanette til å strikke Baby Mystery fra Elisabeth Zimmermann. Det var et raskt og enkelt prosjekt. Hele jakken strikkes i ett stykke. Det gjøres noen fellinger og økinger på de rette stedene på «strikkelappen» og når det hele er ferdig strikket er det bare å brette strikketøyet riktig. Den former seg som en jakke men veldig god passform. Genialt og til å bli imponert over! Kun to sømmer langs ermene er det hele som skal til for å ferdigstille den. Sømmen er riktig nok på oversiden (skuldersiden) av ermene og dermed godt synlig. Du bør derfor gjøre litt flid i forhold til å få sømmen pen. Den blir på en veldig synlig del av jakken…

1. Knappehullsraden til høyre

2. Rød-rosa stripe nederst er oppleggskanten

3. Blå del (opplaggskanten) blir ytterst på ermene samt øvre del av ryggen. Fellekanten blir nedre kant på jakken hele veien rundt samt åpningen midt foran.

4. Og vi bretter det hele på plass… Fantastisk og imponerende!

5. Jeg forlenget ermene i etterkant slik at jakken kunne passe min modell

6. Det ferdige resultatet med tre-knapper

Underveis var jeg spent på hvilke størrelse jeg ville ende opp med. Jeg brukte et garn som var litt tykkere enn oppgitt i oppskriften. Jeg håpet derfor at resultatet ville bli slik at jakken kunne brukes av min lille 1-åring til tross for at den heter Baby Mystery Jacket. Det gikk nesten. Vel, armene ble vel stutte – det skal jeg innrømme. Jeg strikket på lenger ermer. Jakken kunne nok med fordel vært litt videre i «kroppen» også men den passer fint nå. Ermene må foreløpig brettes opp ytterst så her har vi litt å gå på utover vinteren.

Et morsomt prosjekt som kan anbefales!

Jegerlue

I huset finnes en elgjeger. I helga gikk startskuddet for årets elgjakt. Jeg bidro på mitt vis – med en ny lue til jegeren, basert på den «smarte» lueoppskriften – strikket ovenfra og ned.

Det ble to dyr i løpet av helga på laget. Snart venter kjøttet på bearbeiding før nedfrysing – det må bare henge og mørne litt først…

Ullbukse på gang…

Strikker til Sofie, str 1 – 1 1/2 år i 6-tråds Opal ovenfra og ned

Cable Down – progress

Etter at hals- og skulderpartiet til genseren var unnagjort har det vært tut og kjør, rett fram og veldig grei strikking. På  dette partiet er det kun mønsterstrikk på fletten midt foran – ellers glattstrikk. I tillegg ble det mange færre masker på omgangen iom at mange av dem ble satt av til ermer i hver side. Nå er jeg forbi «racer-partiet» og har startet på alle flettene som skal være rundt det hele på nederste del av bolen. Det er litt mer pirk og det går ikke like radig lenger. Det er dog enkelt mønster på småflettene så veldig krevende og utfordrene er det likevel ikke.

Et statusbilde:

Inspirasjon og fristelser

Høstnummeret til Interweave knits dumpet ned i postkassa for en stund siden. Jeg merket meg følgende:

pulsvarmere

Herregenser som fanget min manns oppmerksomhet. Han var hjemme alene en kveld, bladet la på salongbordet og han bladde gjennom av fri vilje – for å se hva dette strikkeblad-greiene egentlig var. «Du – det var jo en fin genser i det strikkebladet ditt… Har du sett den?» (*hint, hint*)

Smart luevaraint med skjerf og lue i en og samme greie

Til slutt: Hvordan er det mulig? Så smått – så mange detaljer og masker. Tålmodigheten, pågangsmotet og ferdighetene til Althea på miniatyrnivå er imponerende .

Mine prosjekter i hverdagen

Det skjer noe med innholdet i bloggen, når dagene blir fulle og tiden til hobbypuslerier blir mindre enn man ønsker. Fra å være en ren strikke/hobbyblogg har denne bloggen etter hvert bevegd seg over til å bli en hverdagsblogg som jeg har kalt «Mine prosjekter i hverdagen». Med flere bein å stå på er det lettere å holde liv i bloggen. Nye temaer som har dukket opp er bl.a hage, hus, familie, fra barnemunn, aktiviteter for barn og mat. Jeg håper jeg ikke skuffer mine «gamle», trofaste lesere og at dere som stikker innom uansett om dere er «nye» eller «gamle» besøkende har noe igjen for å være her! Jeg vet at denne bloggen ikke er blant de bloggene som blir hyppigst oppdatert og det kommer den nok heller aldri til å bli noen gang. Dere kjenner meg vel litt nå? Det kommer et innlegg sånn en gang i blant – et par ganger i uka kanskje, men som regel ikke noe oftere enn det.

Til slutt – jeg har visst også blitt nominert – av farmor. Jeg har bare ikke fått det med meg før nå… Vi har et spesielt forhold til hverandre, det startet met at min blogg var den første hobbybloggen hun stiftet bekjentskap med. Det skjedde en dag hun tilfeldigvis søkte på internett på ordet  «bunadstrømper» da hun holdt på med å strikke det til sin sønn. Hun fikk treff på min blogg, jeg har jo også strikket bunadstrømper, og vips – der åpnet det seg en helt ny verden som hun ikke kjente til at fantes! Jeg setter stor pris på når jeg får slik kontakt og tilbakemeldinger fra lesere – som forteller og gir noe tilbake! Rocking Girl Blogger er en stafettpinne der 5 blogger blir nevnt og på den måten kan vi spre bloggadressen til andre som kanskje aldri hadde funnet akkurat den bloggen. Nominasjonen har pågått lenge nå – jeg velger å la ballen ligge. Det er sikkert flere som fortjener den der ute, men det er også veldig mange som allerede har fått den.

Cable-down progress

Så langt har jeg kommet. Nå skal jeg sette av maskene for ermene på en tråd og strikke bolen videre. Dermed blir det litt færre masker på omgangen igjen. Til nå har det økt jevnt og trutt siden jeg startet. Det var litt morsomt å ta strikketøyet av rundpinnen (jada, maskene er trygt plassert på en tråd selv om det ikke er mulig å se på bildet, slapp av…). Nå fikk jeg litt bedre inntrykk av hvordan det kommer til å bli. Dessuten var det lettere å avgjøre hvilken størrelse jeg skal velge å strikke når jeg fikk det flatt og kunne prøve det på. Alle størrelsene strikkes likt fra starten av, men det som skiller dem er altså når man deler for ermer og bol. Den nederste delen på bildet er midt foran på genseren, på hver erm er det tre fletter – en stor (maken til den foran) og en liten på hver side av denne. Ryggen er foreløpig kun glattstrikk, men her kommer det små fletter etter hvert mot slutten.

Cable down raglan

Som nevnt, jeg har startet på en genser til meg selv. Jeg misstenker at dette kan ta litt tid å fullføre, men det viktigste er jo prosessen samt at resultatet blir bra og det håper jeg jo at det blir. Det er vanskelig å holde på hemmligheter så her er altså en liten smugkikk på prosjektet. Cable Down fra Interweave Knits. Mer info om genseren her. Jeg har vært i tvil i forhold til hvilket garn jeg skulle velge. Valget falt på Svale – det ser ut til å gå greit i forhold til strikkefastheten samtidig som jeg alltid har ønsket meg en genser strikket av det garnet. Det er så herlig! Gleder meg til å kunne ta den på – da er det ikke lenger bare jentene som har herlige svale-plagg…

Solstråle

Sommertopp til ei solstråle. Et raskt, enkelt prosjekt – tykt garn og store pinner. Toppen er strikket av Kos fra Idena. Et helt herlig garn spør du meg. 87% viskose og 13 % polyester. Det har dessverre gått ut. Jeg kjøpe opp en del på salg for et par år siden. Nå er det godt å se det forvandlet til noe litt mer fornuftig enn garnnøster men det er fremdelse mer å ta av fra lageret… 

Jenter med lik Jan

Her er jentene, med lik Jan. Lillesøster kan allerede bruke den jeg strikket til storesøster i fjor. Ja, litt stor og romslig er den riktignok men den sitter greit likevel. I fjor «klaget» jeg på at hun insisterte på å bruke den som kjole. Jeg hadde tenkt den som en tunika da jeg strikket den. Dermed var den litt kort og snuppete til henne allerede fra begynnelsen av.  I tillegg var den litt trang i halsåpningen. Det har jeg hørt flere klage over, som strikker de to minste størrelsene. Heldigvis hadde jeg strikket tunikaen lengre enn det sto anbefalt i oppskriften, dermed gikk det akkurat. Storesøsters kjole er ny av året – med langt flott skjørt. Strikket av Svale fra Dale. Ca to nøster grønt og fire nøster burgunder.

En liten digresjon – i bakgrunnen på bildet sees en stygg lekamur. På andre siden skjuler det seg et lunt hjørne med utepeis.  Vi har plantet klatrevillvin i håp om at den kan skjule den stygge muren. Ja, det er de grønne tustene som skimtes bak prestekragene. Jeg er spent på hvor lang tid det vil ta før muren er dekket. Da vi plantet hadde ikke løvet på villvinen kommet ennå. Det var et sørgelig syn – kun fire brune greiner på hver av de to plantene. Nå skyter de i alle fall godt og har begynt å feste seg fast med sugekopp-trådene sine.