Den tidligere vakre, men ukjente er antagelig identifisert. Jeg tror det må være en Malva (Kattost) - muligens Malva Sylvstris (apotekerkattost). Den likner veldig i alle fall. Det eneste problemet er at denne planten, helt sikkert, har vokst opp fra et frø i løpet av denne sesongen - den kan ikke være en toårig art slik det f.eks står beskrevet på denne siden.
Jeg skylder dere bilder og oppdatering i forhold til oppussingen vår. Det er bare det at det ikke er noe gøy og lite inspirerende å blogge om sånt når det går så sakte fremover og ting tar lang tid. Men, nå kan jeg med stolthet vise fram den nye gangen/inngangspartiet vårt, med før og etterbilder. Det ble stor forskjell og det er så utrolig deilig å være kvitt den mørke triste “velkomsten” du fikk hver gang du kom hjem/inn. Jeg lar bildene tale for seg selv og regner med at dere skjønner hva som er “før” og hva som er “nå”. Er det noen som har spørsmål eller kommentarer er det bare å rope ut!
I våres plantet jeg klematis, fire stykker sammen rundt et stort, gammelt furutre vi har ved inngangspartiet. Drømmen er at de skal vokse seg store og flotte med tida og virkelig bli et vakkert skue rundt den gamle trestammen. To av de blomstrer nå. Jeg hadde planlagt at jeg kun skulle ha hvite og blå sorter. Ble derfor litt overrasket over disse rosa. Kan det være Mrs Cholmondeley som viser seg å ikke være lyseblå slik jeg trodde? Eller har jeg blitt lurt på hagesenteret - med feil på lappen på potta? Uansett, den er jo pen og blomstrer villig selv om det ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Den andre er i alle fall en President. Jackmanii-en sturer og vil liksom ikke helt og Miss Bateman har ikke kommet med noen blomster ennå - kanskje den venter til neste år?
Denne storreiste planten med flotte blomster må være resultat ev et av frøene i en blomsterengblanding jeg strødde utover i våres. Det er blomster i toppen også, men jeg fikk ikke alt med på bildet. Planta er godt over 1 meter. Jeg håper noen kan hjelpe. Hva heter den?
Takk for alle koselige hilsener og gratulasjoner vi har fått i forbindelse med jentenes bursdag! Nå har vi feiret dem begge. For eldstemann var det vanskelig å sovne kvelden før den store dagen. Så mye spennende å tenke på som var i vente. Jentene var i 100 fra morgen til kveld. Det var presanger og kaker og frukt og bær og mange mennesker innom. Stor stas. Minstemann sluknet tidligere enn vanlig, eldstemann håpet på å kunne klare å være like lenge oppe som mamma og pappa - nå var hun tross alt FIRE. Det gikk dessverre ikke, selv om hun holdt overraskende lenge den dagen.
Det er når man sammenlikner med barn at man virkelig ser at tida går - og at det skjer noe i løpet av dagene som “flyr”. Det er vanvittig mye som har skjedd på de fire årene siden vi fikk Mathilde. Nå er hun jo “stor” jente som det virkelig går an å føre en god samtale med. Hun har så mye rart for seg, spør og undrer seg over alt mulig og rollespill-leker hvor vi alle blir involvert er det store. Det er herlig å se fantasien boble - hvordan hun kobler og finner på morsomme ting. Tidligere i sommer var vi i Tønsberg. Der bodde vi i en leilighet som tidligere har tilhørt min mormor. Vi var en tur oppe på loftet for å hente noen saker på boden. Der er det boder tilhørende de ulike leilighetene på begge sider av en midtgang, inngjerdet med netting. Da kommer sjefsspørsmålet - “Har de mange kaniner her?”
Sofie har blitt ett. Vi har ikke lenger en baby i familien. For når man har blitt ett år er man vel gått over i jentenes rekker, og kan ikke lenger kalle baby eller? Hun har stabbet rundt siden hun var 11 måneder. Hun går bedre og bedre for hver dag, og nå er hun blitt så flink at hun sjelden krabber lenger. Det er helt herlig å se på, hvordan den lille “terta” går - for stor for alderen er hun i alle fall ikke. Jeg kan se og se og blir aldri mett på det. Hvordan hun hele tiden sjangler av gårde, prøver iherdig å holde ballansen, bums ned i bakken rett som det er - heldigvis er veien ned kort. Hun er fort oppe igjen som om ingen ting har skjedd og fortsetter målrettet videre. Hun får virkelig kjørt seg. Alt skal undersøkes og tas del i, og blåmerker og skrammer både her og der vitner om at alt må læres og erfares. Det begynner å bli farlig. Hun har “null” vett, men via tripptrappstolen til storesøster kommer hun opp på kjøkkenbordet så elegant som bare det, helt alene. Her gjelder det å følge med! Ellers er det dyr som er den “store”. Da vi var i dyreparken i Kristiansand tidligere i sommer var hun helt vill. Da den talende kamel entret scenen i byparken i Kardemommeby holdt hun på å “ta av” og tiltrakk seg publikums oppmerksomhet fullstendig. Og til de av dere som har fulgt bloggen - nå er smokkene plukket ned fra smokketreet og overlevert til Kaptein Sabeltann, alle som en.
~
Mathilde og jeg har laget en slange. Hun var ivrig med. Klippet eggekartonger i biter og malte dem med vannfarger etterpå. Til sist sorterte vi delene etter farge før vi tredde dem på en tråd. Det ble en fargrik sak.
For et år siden det hendte. Mathilde feiret år og ble samtidig storesøster til ei lita jente. Det var stas, nå har vi dobbel-kalas. Mathilde og Sofie - gratulerer så mye med 4- og 1-årsdagen! Klem fra pappa og mamma
Så langt har jeg kommet. Nå skal jeg sette av maskene for ermene på en tråd og strikke bolen videre. Dermed blir det litt færre masker på omgangen igjen. Til nå har det økt jevnt og trutt siden jeg startet. Det var litt morsomt å ta strikketøyet av rundpinnen (jada, maskene er trygt plassert på en tråd selv om det ikke er mulig å se på bildet, slapp av…). Nå fikk jeg litt bedre inntrykk av hvordan det kommer til å bli. Dessuten var det lettere å avgjøre hvilken størrelse jeg skal velge å strikke når jeg fikk det flatt og kunne prøve det på. Alle størrelsene strikkes likt fra starten av, men det som skiller dem er altså når man deler for ermer og bol. Den nederste delen på bildet er midt foran på genseren, på hver erm er det tre fletter - en stor (maken til den foran) og en liten på hver side av denne. Ryggen er foreløpig kun glattstrikk, men her kommer det små fletter etter hvert mot slutten.
Fordelen med at det stadig vekk kommer en regnskur er at hagen krever minimalt med vanning. Det har i grunnen ordnet seg helt fint av seg selv de siste månedene. Det dukker stadig opp nye blomster, blir fordig og fint selv om en del av blomstene hadde holdt seg litt lengre pene dersom vi hadde hatt litt mindre regn. Nei, dette er ikke et forsøk på å klage på været - jeg bare konstaterer fakta…
For øyeblikket kan jeg bl.a vise frem noen av de flott hvite liljene som står ute i veggen her:
Og de koselige Campanulaene. Natt og dag blomstene har holdet det gående siden tidlig i våres - flittige som bare det…
Som nevnt, jeg har startet på en genser til meg selv. Jeg misstenker at dette kan ta litt tid å fullføre, men det viktigste er jo prosessen samt at resultatet blir bra og det håper jeg jo at det blir. Det er vanskelig å holde på hemmligheter så her er altså en liten smugkikk på prosjektet. Cable Down fra Interweave Knits. Mer info om genseren her. Jeg har vært i tvil i forhold til hvilket garn jeg skulle velge. Valget falt på Svale - det ser ut til å gå greit i forhold til strikkefastheten samtidig som jeg alltid har ønsket meg en genser strikket av det garnet. Det er så herlig! Gleder meg til å kunne ta den på - da er det ikke lenger bare jentene som har herlige svale-plagg…
Denne ukas hagemeling er søt og god. Vi pukket rent de to ripsbuskene vi har i hagen samt noe solbær som var moden. Vi blandet med noe bringebær, blåbær, jordbær og rabarbra - men hovedmengden av bærene var ripsen. 7 kg bær ga oss 8 liter konsentrert hjemmelaget saft. Nå nytes den i sommervarmen. Forfriskende god!
