Dessverre er ikke alt mulig via internett ennå men duften er nok kjent for de fleste - helt himmelsk spør du meg. Vi har syrinbusker ved inngangspartiet og det er i grunnen en genial plassering. Hver gang du kommer eller går på denne årstiden overstrømmes du med den herlige duften. Velkommen!
Ja, jeg må jo nesten få presentere for dere - vårt femte familiemedlem. Det er favorittdokka til eldstejenta. Hun fikk henne da hun var 1 år og hun har i grunnen vært med henne nesten over alt siden. Det er ikke lite kjærlighet og omsorg denne dokka har fått i løpet av tre år, men kanskje litt hard medfart også - slik en liten dokkekropp dessverre må finne seg i? Noe navn derimot, det har hun ikke. Det passer seg visst ikke. Hun går under kallenavnet “den brune babyen” - rett fram - enkelt og greit. “Ja, for det er jo den enste babyen jeg har som er brun…”, sier hun og smiler.
Nå har hun fått et nytt antrekk. Kortermet body (dere ser visst dessverre bare ermene…), spencer med tilhørende solhatt, samt jakke med krage. Ble hun ikke fin?
