
Her er jentene, med lik Jan. Lillesøster kan allerede bruke den jeg strikket til storesøster i fjor. Ja, litt stor og romslig er den riktignok men den sitter greit likevel. I fjor ”klaget” jeg på at hun insisterte på å bruke den som kjole. Jeg hadde tenkt den som en tunika da jeg strikket den. Dermed var den litt kort og snuppete til henne allerede fra begynnelsen av. I tillegg var den litt trang i halsåpningen. Det har jeg hørt flere klage over, som strikker de to minste størrelsene. Heldigvis hadde jeg strikket tunikaen lengre enn det sto anbefalt i oppskriften, dermed gikk det akkurat. Storesøsters kjole er ny av året - med langt flott skjørt. Strikket av Svale fra Dale. Ca to nøster grønt og fire nøster burgunder.
En liten digresjon – i bakgrunnen på bildet sees en stygg lekamur. På andre siden skjuler det seg et lunt hjørne med utepeis. Vi har plantet klatrevillvin i håp om at den kan skjule den stygge muren. Ja, det er de grønne tustene som skimtes bak prestekragene. Jeg er spent på hvor lang tid det vil ta før muren er dekket. Da vi plantet hadde ikke løvet på villvinen kommet ennå. Det var et sørgelig syn - kun fire brune greiner på hver av de to plantene. Nå skyter de i alle fall godt og har begynt å feste seg fast med sugekopp-trådene sine.

















