Smokketreet

smokketreet

Smokk? Hva skulle vi gjort uten smokken? De fleste foreldre har et forhold og sine egne meninger og erfaringer i forhold til denne lille greia. Vår lille Mathilde var riktignok i overkant av 3 måneder før hun ville ha den, men etter hvert ble den god å ha, veldig god (både for liten og for stor!). Men bruken tok heldigvis ikke «overhånd» – vi klarte å innføre greie rutiner for når det var greit med smokk og ikke. Smokkestedene ble i bilen, i vogna og i senga og hun innfant seg med det. Men gjett om det var krise hvis vi satte oss inn i bilen og det ikke lå en smokk der!

Etter hvert som hun ble eldre ble den ikke like viktig på trille- og bilturer lenger. Men når kvelden kom og hun skulle legge seg – hva skulle vi gjort uten smokken da? Hun var helt avhengig. En i munnen og en i hver hånd. Det var jo så deilig å masere tuppen med tommelen og pekefingeren. En var definitivt ikke nok.

Og så kommer tida da hun begynner å bli for «stor» til å bruke smokk. Hvor man mener denne grensa går varierer jo avhengig av hvem man prater med, men man må vel følge det man selv synes er rett. Hvordan skulle vi klare å venne henne av med smokken? Hennes beste venn og trøst i nøden. Hvordan skulle vi få henne til å roe seg om kvelden uten denne?

Vi begynte å snakke med henne om dette da hun var rundt 2 1/2 år. Ikke at hun måtte slutte NÅ, men at store jenter ikke brukte smokk og at når hun følte seg stor nok så kunne hun også slutte en dag.  Det var hun enig i, hun skulle jo bli storesøster og alt ting! Men, vi kom aldri lenger enn dette. Men vi hadde i alle fall begynt å forberede henne.

Det nærmet seg sommer og tidspunktet for da lillesøster skulle bli født. Vi planla en tur til Kristiansand – etter at babyen hadde kommet til verden. Kanskje hun ville ta med smokkene og gi dem til Kaptein Sabeltann?

Det ble ingen tur til Kristiansand den sommeren. Lillesøster ble født to uker etter termin og det var litt mer om og men etter fødselen enn sist. Sommeren begynte å gå på hell og vi ble hjemme med den lille nyfødte alle sammen.

Plutselig dukket det opp en utgave av Foreldre og Barn i postkassa med en artikkel om det å slutte med smokk. Vi voksne synes det er et fint blad og leser det med stor interesse. Men vår lille frøken er enda mer interessert enn oss. Hun hiver seg over bladet! Der er det bilder av babyer og barn, mye å kjenne seg igjen i, omtale av bøker og filmer som fenger for ikke å glemme all reklamen som treffer blink hos disse små. Så mye å kjenne seg igjen i – hun tror det er et blad for henne! Hun kom til artikkelen om smokken. Stort bilde av to barn som hang smokkene sine i et tre, det såkalte tuttetreet, i en park i Stavanger. Grenene var stappfulle av smokker allerede, men det var alltids plass til noen til. Der kunne gamle, utslitte smokker få et nytt liv. Alle barn som ville kunne gå dit for å henge opp sine smokker når tiden var inne for å slutte.

«Jeg vil også henge smokkene mine i det treet!», kom det fra vår lille frøken.
«Jeg skal også slutte med smokk!»

«Jaha, er du stor jente nå da?»

«JEPP!»

Problemet var jo bare at vi ikke visste om noe tilsvarende smokketre i nærheten av her vi bor. Men, det var i grunne ikke noe problem. Hun var like fornøyd da vi foreslo at hun kunne henge opp smokkene i plommetreet ute i hagen. Vi fant frem bånd, saks og de smokkene vi klarte å oppdrive der og da og hang de opp i treet en etter en. Bank i bordet. Hun har aldri villet ha dem tilbake. Det har holdt at hun har kunnet gå ut i hagen og se på dem, dinglende der opp på greinene. Var det så enkelt? Antagelig fordi det var hun som tok avgjørelsen, helt alene… 

Vi bor innerst i en blindvei, men det går en turvei videre forbi huset vårt. Det er ikke få som har stoppet opp, kikket, pekt og pratet om treet men det gjør oss aldeles ingen ting. De fleste kan legge sammen to og to…

Etter hvert som tida har gått hender det at det dukker opp gamle smokker, nederst i kurven med bamser, under madrassen i senga, bak kommoden osv. Det er like stas hver gang, en smokk til ut på treet. Nå har de hengt gjennom hele høsten og vinteren og det begynner vel snart å gro mose på dem. *Fnis*. Og til sommeren, som hun selv sier:
«Da skal jeg samle alle smokkene i en stoooooor pose, mamma - du skal ta bilde av meg og jeg skal levere dem alle sammen til Kaptein Sabeltann, for Kaptein Sabeltann bor i Kristiansand, ikke sant det mamma?»

About these ads

6 kommentar to “Smokketreet”

  1. heidisu Says:

    Så god historie! Imponerende at hun bestemte å slutte helt selv og ikke har angret på det. Og så fantastisk å ha et eget smokketre i hagen! :-)

  2. Elisabeth Says:

    For en fin historie! Vi har hatt bare en smokkbruker, jenta i midten. Vi hadde avtale om at den forsvant på 3-årsdagen, og så ble gjort… Hun led seg gjennom første natten, sørget veldig… Neste natt var det over. Merkelig dette med smokk :) Dere får ha en riktig god helg…. (Og luen jeg har strikket skal gies bort til mitt søskenbarns baby)….

  3. Cathrine Says:

    Det var en herlig historie, jeg ble helt rørt, kjente at jeg fikk tårer i øynene , for en flink jente!!

  4. Jane N Says:

    neej, en sød lille historie. Gid det altid var så nemt for forældrene.
    Kh Jane i DK

  5. Fuglemamma Says:

    Så søt historie:-) Ha en fortsatt fin helg!

  6. Om det å være fire og ett - kaniner, den talende kamel og en buktende slange « Gros Says:

    [...] fullstendig. Og til de av dere som har fulgt bloggen – nå er smokkene plukket ned fra smokketreet og overlevert til Kaptein Sabeltann, alle som [...]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: