Påskeferie

Nå er det på tide å finne frem “krymphønene” mine og ønske alle en riktig god påske!

En annen “gammel” kjenning

Jeg skulle strikke en lue i full fart som passer å bruke nå i det fine vårværet. De fleste luene i den kategorien her i huset er blitt for små til Mathilde. Valget falt på Odessa. Jeg har faktisk ikke prøvd meg på den før, jeg. Jeg har strikket av restegarn jeg hadde liggende, wool/cotton fra Debbie Bliss, men jeg bommet på størrelsen. Den ble for vid og litt for lang. Jeg må derfor i gang på nytt. Men – det er en annen ting som plager meg litt med denne lua. Det ble så store “hull” på første raden mellom vrangborden og spiralene. Kan dere se dem? Det var jo ikke noe fint og de blir jo ekstra fremtredende når lua tas på. Er det noen andre som har samme erfaring? Mulig det blir bedre hvis jeg strammer det første kastet mer?

Mosegummi

Jeg hadde en mosegummi-miks med ferdig utstansede mosegummibiter liggende. Trekanter, sirkler, ovaler,  kvadrater og rektangler i ulike farger. Det var midt i blinken for 3-åringen. Hun var superkonsentrert og ivrig en lang stund. Hun limte bitene på farget kartong og lagde fine kort. Det var mest stas å lage “mennesker” selv om det også ble en del andre fantasibilder. Ansiktet tegnet hun på selv og slike barneskapte figurer får jo masse sjarm og flotte uttrykk i seg. “Parykkene” hjalp jeg til med å lage. Det er moro å følge utviklingen hos barn og særlig spennende å se nå som hun går over fra å “bare” tegne “krussiduller” til å tegne og skape ting som faktisk skal forestille noe og det ikke lenger er vill gjetting for de som ser resultatet hva det skal forestille.

Den går helt rundt!

Dette er en gammel kjole – antagelig strikket tidlig på 50-tallet til min mamma – den gang hun var baby. Mange, mange masker små og et veldig vidt skjørt som man ser at er helt rundt når man legger kjolen flatt. Jeg synes kjolen er søt, men dessverre har det blitt et par hull i den, antagelig fordi garnet begynner å bli gammelt og morkent. Jeg tar gjerne mot tips dersom noen har gode ideer til hvordan man kan reparer eller skjule skadene.

Nærbildet av hullet på armen:

Alfalfa

Det spirer og gror så fint i vinduskarmen på kjøkkenet. Det er tid for å plante frø – det er vår! Vi har plantet alfalfa eller lucernefrø om du vil- et alternativ til karse. Jeg liker ikke lukten av karse men alfalfa er fri for lukt og er derfor mitt førstevalg. Regner likevel med at det kommer en ladning med karse fra barnehagen om ikke så lenge.

Alfalfa-spirene skal visst være veldig rike på C-vitamin i tillegg til proteiner, livsviktige enzymer og mineraler. Men – det er vel begrenset hvor mye man kan spise av dette? Frøene fåes i alle fall på helsekostbutikker for de som er interessert.

Gammel kjenning for de fleste

På pinnene nå har jeg bl.a en ny Jan, en god, “gammel” kjenning for de fleste fra i fjor. Den blir helt lik som den forrige, men nå strikker jeg den større. Mathilde insisterer på at den skal brukes som kjole og ikke tunika – og den var litt kort og snuppete som det i fjor og har ikke blitt mer passe over vinteren akkurat *glise*. Dermed får “tvillingjentene” like kjoler til sommeren. Planen var egentlig å strikke en nyfødt-variant til Sofie i fjor men nå får vi se om ikke hun kan bruke den gamle og storesøster få en ny i stede. Fjorårets Jan

Det gir forresten litt vårfølelse – bare det å ha bomull på pinnene! Herlig, mykt Svale-garn. Jeg elsker garnet, sjatteringene i det og ferdige produkter laget av det selv om det er irriterende at det deler seg så lett når man strikker…

Ser du – jeg har gjort som oppskriften anbefaler – festet alle trådene før jeg kommer for langt på skjørtet. *Flink pike*! Mønsteret kan forøvrig kjøpes her om du er interessert.

Og trådstumpen med knuter på, som jeg vet at i alle fall Virtuella har vært ambassadør for, er genial. Økning hver åttende omgang på skjørtet er ikke så lett å huske på men med denne krever det minimalt med tankevirksomhet. Mer info for de som ikke kjenner prinsippet ennå: Yarn Marking Loops

Berusede fletter (GAAA 9 av 24)

Da har jeg fått vridd fletta jeg gjorde feil på riktig og Marian Tablers lapp med de lett berusede flettene er ferdig. Fin lapp synes jeg. Den var litt mer krevende å strikke enn mange av de andre jeg har strikket så langt. Ikke nødvendigvis strikketeknisk, men mønsteret var ikke så veldig forutsigbart rad for rad.  Derfor var jeg veldig avhengig av å ha nesa nedi mønsterdiagrammet til enhver tid. Sånn er det når flettene skal sjangle seg av gårde *fnis*. Men, det finnes et men. Lappen ble mye større enn de andre jeg har strikket så langt, til tross for at jeg har fulgt pinneanbefalingen og mønsteret til punkt og prikke. Jeg er usikker på om den kan brukes i teppet. Er det andre som har samme erfaring med denne lappen tro?

Å sette spor

Det hender du blir lei,
fordi jeg er så liten.
Jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten.
Men hver dag blir jeg større
ja, en dag blir jeg stor
og alle mine avtrykk
blir bare svake spor.
Her er mitt lille avtrykk
så kan du huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde,
den gang de var små.

Et vers som sikkert mange har vært borti. Jeg liker det og jeg har et spesielt forhold til det. Eldstejenta vår kom hjem fra barnehagen med et håndavtrykk på papir ved siden av dette diktet da hun var 1 1/2 år. Pent innrammet og godt innpakket i papir – det måtte ikke åpnes før julaften! Hennes første barnehagekunst. Da fikk jeg tårer i øynene…

Her hjemme har vi laget vår egen variant – gipsavstøpning av hendene og føttene til våre håpefulle. Koselige minner å ha senere og veldig stas for barn å holde på med. Her kommer noen bilder trinn for trinn:

1. Avtrykket lages i trolldeig. Finn en passende form, f.eks en tom isboks. Trykk trolldeigen så jevnt du klarer ut i bunnen av formen og lag avtrykk med hånden eller foten i trolldeigen. Det er ikke alltid så lett å få en fint avtrykk av små barnehender eller -tær, men blir det mislykket kan man jo bare kna sammen trolldeigen og prøve en gang til.

2. Avtrykket i trolldeigen er klar. Dette er minstemanns variant. Her fikk vi plass til både en fot og en hånd på det samme bildet.

3. Lag en gipsblanding som helles opp i “trolldeigformen”. Jeg tror det er en fordel å lage gipsblandingen nokså tykk. Da tørker den fortere og trolldeigen tar opp mindre vann og blir dermed mindre klissete å få fjernet etterpå. Pass på at det kommer gips oppi alle kriker og kroker slik at det ikke blir hull og mangler på gipsavstøpningen.

4. La gipsen stivne. Tid avhenger av gipsblandingen man bruker. Du kjenner på overflaten når gipsen er stiv nok til å tas ut av forma. Vær sikker på at det er stivnet tvers igjennom alt før du lirker gipsen ut av boksen. Fjern trolldeigen og vo-la-vo – du har en flott gipsavstøpning! Enkelte ganger har jeg opplevd at litt av trolldeigen sitter fast i gipsen. Forsøk i så fall å fjerne dette forsiktig og gni lett på gipsen, som enda er litt myk og formelig, med litt vann. Trolldeigen kan nå gjerne brukes til å lage figurer og alt man måtte ønske seg mens gipsavstøpningen får tørke mer.

5. La avstøpningen tørke ordentlig, gjerne over natta. Om du vil male, lakke eller beholde den naturell er en smakssak. Her bruker vi trolldeigmaling.

Og dyp konsentrasjon…

6. Lag på lag med maling og til slutt er kunstneren fornøyd:

Trolldeig  – jeg lager den slik:

1 del salt
1 del hvetemel
1 del potetmel (evt. hvetemel)
1 del vann
2 spiseskjeer olje

Potetmelet gjør deigen “finere” – oljen gjør den mer smidig og lett å forme.  Prøv deg litt frem – det er viktig å lage en deig med god kosistens. Er den for tørr smuldrer den lett og det blir vanskelig å trille ut figurer osv. Er den for bløt blir det bare kliss…

Trolldeigfigurer steks på svak varme – 80-100 grader. Bruk gjerne varmluft. Tid avhenger av figurens størrelse og tykkelse. De skal stekes til de er helt harde.

Er jeg rar?

Denne har vandret lenge i bloggenes verden og jeg trodde i grunnen den var i ferd med å dø ut da jeg plutselig ble oppfordret av Cathrine om å nevne seks rare ting om meg selv. Jeg har jo sneket meg unna lenge nå, så jeg får vel krype til korset jeg også…

1. Når jeg spiser spaghetti og kjøttsaus må jeg ha spaghettien og kjøttsausen hver for seg på tallerkenen. Jeg liker absolutt ikke at alt er blandet sammen.

2. Når jeg er ordentlig tørst og på “farta” tar jeg meg et glass vann ved springen på kjøkkenet. Fyller glasset, drikker halvparten, heller ut resten og fyller glasset på nytt for så å drikke halvparten igjen. Dette gjentas til jeg ikke har lyst på mer vann. Serveres det vann fra mugge når jeg sitter drikker jeg ut hele glasset før jeg heller i nytt og har ikke noe problemer med det.

3. Brødskive med ost og skinke – da må skinka være øverst – hvis ikke synes den jo ikke *fnis*. Og siden jeg først er inne på ost. Her er det en ting vi ikke blir enige om her i huset. Helt siden vi møttes for mange år siden har min bedre halvdel og jeg diskutert om osten er hvit eller gul. Det heter selvfølgelig gulost!?

4. Da vi flyttet i hus fikk vi stort deilig tørkerom og helt av seg selv har det utviklet seg et eget system for hvor jeg henger hva til tørk. På tørkestativet ute om sommeren har jeg ikke innarbeidet noen system, eller det vil vel si, der er jeg mer fleksibel… Og etter hva jeg har lest andre si om seg selv skjønner jeg at dette ikke er så unormalt – eller det er i alle fall flere av oss *nikke*. Og fordi jeg liker systemet så godt melder jeg meg frivillig til klesvasken. Hvis ikke blir det jo “kaos” der inne.

5. Det siste jeg gjør før jeg går å legger meg er å vaske hendene, foruten å se inn til barna da. Har jeg glemt dette må jeg stå opp og få det unnagjort før jeg klarer å sovne.

6. Da jeg var liten elsket jeg lukten av eksos – fra biler som gikk på ordentlig blybensin, 98 oktan. Nå er det en sjeldenhelt å støte på slike så jeg vet i grunnen ikke om jeg fortsatt liker det. Dieseleksos kan definitivt ikke måle seg opp mot dette i alle fall – og som bil nr to har vi el-bil og den lukter ingen ting.

Det var litt om meg. Er jeg så rar da?

Siden de fleste allerede har besvart denne oppgaven velger jeg å gi en åpen oppfordring til de som enda ikke har utlevere seks rare ting om seg selv. Har du lyst har du lov!

Irriterende

Jeg holder på med ny lapp til GAAA, Marian Tablers. Har akkurat oppdaget et jeg har vridd den ene fletta feil vei de siste 8 radene. Jeg må derfor rekke opp ned til den røde streken, *argh*. Kjedelig å oppdage når jeg har kommet et stykke forbi feilen, men det kunne jo vært verre. Jeg skal se om jeg klarer å få det pent ved å bare rekke opp de fire maskene som fletta går over uten å måtte rekke opp alt det andre mønsteret. Blir det bra slipper jeg jo tross alt ganske billig fra det selv om det blir litt pirkejobb… 

Oppdatering 7.mars:

Det funka bra! Jeg rekte bare opp fletta nedover til feilen – rettet opp og strikket fletta på nytt med alle “tverrtrådene” jeg fikk da jeg rekte opp – rad for rad. Genialt enkelt i steden for å rekke opp hele lappen!
Hurra!